Steg 4: Ansvar

Hvordan kan vi ta ansvar for det som ikke vi er ansvarlige for?

Det er et ekstremt viktig spørsmål i dag. Jeg oppfordrer alle som leser dette til å tenke etter. Hva er det du kan gjøre for å bidra til at det blir litt mer aksept, litt mer kjærlighet, litt mer tilgivelse i samfunnet.

Selv er jeg opptatt av å hjelpe de som er i eksistensiell krise. Det er mange som ikke ser poenget med å gå videre. Det de må er å innse ansvaret de har for egen utvikling. Det er ingen andre som vil redde dem. De må gjøre jobben selv.

For å holde ut behøver de støtte. De – og du – har min. Sørg for at du selv tar ansvar og bidrar til din egen og andres utvikling.

Steg 4: Ansvar

Jeg er ydmyk. Det er ikke lett å ta ansvar.

Mitt mål var å jevnlig legge ut meningsfylt informasjon som kunne gi deg som leser innsikt. Dagen er fylt med jobb og familie, og tiden strekker ikke til. Samtidig er det en viktig erkjennelse. Hva er mitt hovedansvar?

Svaret kan høres egoistisk ut – men det er meg selv.

Forklaringen er at jeg først må ta vare på meg selv for å kunne være i stand til å bistå andre. Om jeg ikke er fornøyd med eget liv kommer det til å spre seg en sur vind over mine nærmeste og mine arbeidsoppgaver.

Steg 4 i min teori om selvutvikling er ansvar.

Du må skjønne at du selv har ansvar for dine valg. Det høres kanskje rart ut, men veldig mange ganger fraskriver du deg ansvaret. Det var ikke din skyld. Det var utenfor din kontroll. Du kan ikke klandres.

Helt ærlig. Hvem er det du forsøker å lure?

Det er bare jeg som kan styre over mitt liv. Det samme gjelder deg.

Vi kan ha ulike forutsetninger, men det er ingen grunn til at den ene har bedre muligheter for å lykkes enn den andre.

Erkjenn dine utviklingsmuligheter, ransak deg selv og finn årsaksforklaringer, bruk innsikten din – og ikke minst – ta ansvar for din egen utvikling.

Norsk asylpolitikk

Det skal være høring i kontrollkomiten på fredag førstkommende mht regjeringens asylpolitikk. Man skulle tro at det hadde gått ut føringer om å ligge litt lavt i påvente av dette. Nei, isteden pågriper Politiets utlendingsenhet min pasient og hennes 3.5 år gamle sønn, og gjør alt for å hindre meg i å få vurdert hennes helsetilstand. Før jeg kommer på plass har hun tatt en overdose og ligger nå innlagt med fastvakt på sykehus. Er dette forsvarlig behandling av pasienter i norsk spesialisthelsetjeneste? Er dette i tråd med ny lovgivning om å hensynta integrerte lengeværende barn født i Norge? Hvis du har mulighet til å påvirke den offentlige debatten, vennligst gjør det nå! Det kan redde liv.

Steg 3: Innsikt

«Føler du deg bedre?» spurte jeg. «Ja» svarte han. «Det tok bare ett år», fulgte han ironisk opp. «Det tok deg 28 år å bli den du var. Det er ikke så rart at det tar ett år eller to å endre deg», svarte jeg.

Jeg pleier å si at personligheten vår er summen av våre erfaringer, bygget på et genetisk fundament. I Dagens Næringsliv uttalte en professor at smarte skaper problemer. Høy IQ gir sterk personlighet, mente han. Han hevdet at personligheten var summen av tilegnede hemninger.

Dette fikk meg til å tenke: Som barn er vi alle impulsstyrte. Gjennom livet lærer vi å kontrollere oss selv. Hvis vi kontrollerer for mye blir vi tvangspregete og rigide. For lite kontroll fører til et utsvevende og skamløst liv. Balanse er det beste. Dette må læres. Det kan ta litt tid. Ett år eller to …

R

 

 

Steg 3: Innsikt

Du er lettlurt, sa en pasient. Hun siktet til at jeg aksepterte det hun presenterte. Hun visste at hun spilte. Det var ikke et selvbedrag. Det var en rolle. Vi behøver rollene våre. Men når vi ikke kan gi slipp på dem er det oss selv vi lurer. 

R

Steg 3: Innsikt

I utvelgelse er vi opptatt av å finne «de beste». Ofte er det selvinnsikt som blir avgjørende for hvor høyt kandidatene rangeres. Det er ok å ha feil, så lenge vi er klar over dem og ydmyke i forhold til selvutvikling.

R

Steg 3: Innsikt

En pasient jeg nylig avsluttet sa:

Takk for at du viste meg personligheten min.

Det fikk meg til å tenke. Den vi er hver dag kan være skjult for oss.  Vi av alle burde kjenne oss selv. Slik er det ikke. Selvinnsikt er resultatet av en bevisstgjøringsprosess. Ofte sier vi: Det er bare slik jeg er. Da snakker vi om automatiserte atferdsmønstre, vaner. Det er bra å ha vaner. De gjør oss selvsikre. Men når vanene er resultat erfaringer vi kunne vært foruten, oppstår et problem. Vi har vent oss til en måte å være på som ikke er bra for oss. Bevissthet og selvinnsikt kan endre dette, men da må vi forsake de trygge vanene. Ignoranse beskytter oss, men skaper problemer på sikt.

R